fransiska

Jeg fant denne korte artikkelen om Den Hellige Ånd på NUK sine sider, og den er virkelig verd å lese.

Her er et lite utdrag:

Hva betyr den Hellige Ånd for meg? Den Hellige Ånd er Guds pust, og det er den som gir oss livet og holder oss i live fra dag til dag. Han gjør hvert enkelt menneske til noe unikt. Dette er noe veldig personlig. Det oppleves forskjellig av hver enkelt menneske, for han gir til hver og en av oss det vi trenger aller mest. Selv om vi ikke alltid opplever det slik, kan vi være sikre på at Ånden er nær oss.

En annen god artikkel som jeg har kommet over er: Herrens Ånd bor i dere! 

Et lite utdrag:

Vi så tidligere at en av våre viktigste oppgaver som kristne er å unnfange Jesus i vårt hjerte og føde ham til verden i våre handlinger. Vi må være fruktbare, og det er Åndens frukt vi skal bære; kjærlighet i alle livets små og store handlinger.

Til slutt en artikkel av Olav Müller om Den Hellige Ånd, og et lite utdrag:

 tidenes morgen svevet den hellige Ånd over vannet, og det ble lys. Tusener av år senere overskygget han jomfru Maria. En Frelser ble til i jomfruens skjød. Han som er verdens lys ble unnfanget av henne vi kaller Guds mor. En større kjærlighetsgjerning kunne den hellige Ånd neppe gjøre. Fra nå av er Jesus gjenstand for all hans oppmerksomhet. Sammen skulle de to føre menneskene inn i himmelens herlighet. Jesus og den hellige Ånd er “åndsbeslektet”. Begge er de guddommelige. Men Jesus er også menneske. Det ble han for å frelse oss fra synd og død og bane veien til Gud for alle mennesker av god vilje. Til frelsesverket trengte han han bistand. Hjelpen kom uavlatelig fra den hellige Ånd. Da Jesus ble døpt i Jordan, dalte Ånden ned over ham i en dues skikkelse og fylte hans menneskelige hjerte til randen med kjærlighet.

Tehme Melck, eier av Aroundbooks og Katolsk i hodet, har gitt meg denne utfordringen:

Pick up the nearest book.
Open on page 123.
Find the fifth sentence.
Post the next three sentences.
Tag five people, and acknowledge who tagged you.

Jeg har mange bøker ved siden av meg. Flere av disse har ikke en side 123, så jeg tar den nærmeste med en side 123. Det er følgende: Biskop Arnes saga, Torleif Dahls Kulturbibliotek, Oslo 2007.

Side 123, setning 5-7:

Biskopen hevdet at kong Magnus motvillig hadde påtalt noen småting overfor ham på grunn av at kongens menn hadde gitt uriktige opplysninger, men hadde likevel ikke på noen måte uttrykt misnøye “da vi møttes, og jeg kunne overbevise ham om at jeg hadde mer rett enn dere, håndgagne menn, i disse og andre av våre mellomværender. Og i stedet for å vise meg misnøye, viste han meg mye heder hver gang vi møttes. Han ville ha funnet den beste utvei i slike spørsmål om han hadde fått leve. (…)” 

Jeg utfordrer da Rudie, ‘elgenen, Kristina, Thomas og Stian M. Landgaard.

Da har vi hatt 50 dager med påsketid og nå er tiden for pinse. Det var ved pinsen at Kirken ble grunnlagt og vigslet. Den Hellige Ånd kom på denne dagen. Apostlene og Maria satt sammen i bønn da den Hellge Ånd ble gitt dem - og senere gitt til oss i konfirmasjonens sakrament.  Den Hellige Ånd skrev nådens og kjærlighetens lov (Kristi lov) inn i deres hjerter. Noe de skulle forkynne for hedningene.

Kom, du Hellige Ånd, og send ned til oss fra himmelen en stråle av ditt eget lys.  

Kom, du Far for fattigfolk, kom som gavmildhetenstolk, kom du lys for hjertene.

Trøster, du som trøster best, kom, du milde sjelegjest, milde svaling for vår sjel.

Hvile du i arbeid gir, kjøling sval når heten svir, trøst på sorgens tåredag.

O, dit lys fra salighet, sendt fra himmelen hit ned, fyll hvert hjerte som har tro.

Uten nådens bud fra deg: ingen hjelp på livets vei, ingen sjel er uskyldsren.

Tvett bort urenhetens spor, lesk som dugg den tørre jord, leg hvert sår som salve mild.

Bøy du det som hardt har blitt, tin opp det som frøs så tidt, led hver den som gikk seg vill.

Dine syvfold gavers skatt, gi ditt folk som trygt her satt til sin gavmildhet sin lit.

Gi oss kraft som gagne kan frelsens ferd mot livets land; evig glede gi oss da.

Amen. Alleluja.

Hentet fra Messeboken 1961 sekvens for pinsedag.

Her kan du lese mer om Pinsedag

Velkommen! Da er bloggen åpnet igjen etter at jeg har rettet på noen feil i instruksen: Hvordan be rosenkransen?

I dag fikk jeg boken Den hellig messe av Pius Parsch i posten. Gleder meg til å lese den og boken til Van der Burg som heter det samme. I tillegg har jeg funnet en veldig bra artikkel skrevet av Olav Müller i fjor. Den tar for seg messen før og nå. Müller svarer på alle de spørsmålene som jeg stilte for et par dager siden. Denne artikkelen gir en god innføring og forklarer sammenhengen mellom de ulike messeordningene. En kan ikke glemme, slik Müller også understreker, at disse ulike ordningene er den ene og samme messen - og de kan ikke ses på som separate. Det tiltross synes jeg det er spennende å lære mer om den gamle ordningen, spesielt den før 1570. Dette er en del av Tradisjonen og derfor viktig å kunne litt om. Jeg håper jeg kan komme tilbake til dette ved en senere anledning.

Det er til stadighet nye artikler som dukker opp på www.katolsk.no, så det er bare å følge med.

I følge Computerworld skal Pave Benedikt starte et eget nettsamfunn i forbindelse med WYD (World Youth Day) i Sydney. På dette nettsamfunnet skal vår kjære Pave visstnok sende meldinger til inspirasjon og håp. I tillegg vil video, tekster og bilder fra WYD bli tilgjengelig på dette nettsamfunnet. Her kan du lese mer om Pavens planlagte nettsamfunn. Spennende å se om dette blir virkelighet  

En ting jeg kan lite om er messen før Andre Vatikankonsil. Jeg har fått lånt den gamle messeboken fra 1961 og er veldig takknemlig for det. Til nå har jeg lest en del, deriblant den faste delen av messen og kan se at den har en litt annen oppbygging. Men jeg har noen spørsmål som jeg ønsker svar på: Hva er den store forskjellen? Har presten en annen rolle? Hvordan ble messen før 2.Vatikankonsil feiret? Og hvorfor ble den forandret? Og hvordan var messen før 1570 (altså før den trinitiske)?

Det er selvfølgelig viktig å huske at begge disse messer er den ene og samme messen, men med noe ulik ordning. Siden jeg er mest kjent med den nye messen kunne jeg virkelig tenkt meg å lære mer om den gamle messen.

Jeg må gjøre noen redigeringer på rosenkransbloggen, derfor har jeg stengt den inntil videre.

Men den blir åpnet igjen om ikke alt for lenge

I’m a daisy

“You are just a sweet person. When a friend needs a shoulder to cry on, you are happy to offer yours with a box of tissues as well. Once in awhile, you wish you could be a little more dramatic but then sensibility sets back in and you know that you are perfect the way you are.”

What kind of flower are you?

Jeg er ikke spesielt stor på å quiz, men til forandring tok jeg denne. Om dette er en autentisk beskrivelse av meg kan jeg vanskelig forestille meg…

Det var i møte med relativismen at jeg innså at det finnes EN sannhet. Altså er det ikke en sannhet for hvert enkelt menneske, men EN sannhet for alle mennesker. Jeg begynte på en bachelor i filosofi etter endt videregående skole. Møte med de eksistensielle spørsmål og relativismen fikk meg til å innse og erkjenne at jeg (i likhet med alle andre mennsker) er kalt av Gud - og at jeg derfor måtte døpes. Selv om min vei til troen er lang og kronglete var dette møtet en viktig del av det. Relativismen fikk meg til å se at det finnes EN sannhet - og det er Guds åpenbaring i Kristus.

Det finnes et felles grunnlag for etikken og moralen. Det er noe som er rett og galt for alle mennesker. Tanken om at alt er relativt, at hvert menneske har sin egen sannhet og sin forståelse av hva som er rett og galt var og er meg helt fremmed. Sannheten er ikke knyttet til en spesiell situasjon og  den forandrer seg ikke gjennom tidene. Jeg mener dog at en må se ting i sin historiske kontekst, men det er ikke det som er tema her. Sannheten er den som er vist til oss gjennom Jesus Kristus; Gud som ble menneske, som ble pint, døde på korset og oppstod for oss menneskers skyld. Sannheten som virkelig gir livet mening og døden livet.

Her er en artikkel om relativisme skrevet av vår kjære Pave Benedikt. God lesning!